Art nr 100 og 101, endelig!

Da var det endelig på tide å reise opp til Bergen igjen.
Jeg og John Olav skulle opp å fiske etter blandt annet Havål og kolmule.
Det var disse vi hadde planlagt å fiske målrettet etter, men jeg hadde mange bonusarter som kunne dukke opp.

Hele turen sto i fare for å bli avlyst, men vi bestemte oss for å gutse på, og satse uansett vær.
Jeg har litt dårlig erfaring med Bergen og fisking, det blir så sykt dårlig vær hver gang jeg er der oppe, sist gang var under havmus satsingen min, den kan du lese om her.

John Olav hadde flere gode plasser etter havålen, men disse var temmelige ubrukelige pga veldig sterk vind og generellt drittvær. Heldigvis ga Endre Hopland oss en fin plass som lå i le for vinden, litt i le ihvertfall. Vi startet fiske i halv 10 tiden på kvelden, og det tok ikke mange timene før John Olav hadde run på sin stang, tilslaget satt som ei kula og opp kom en fin havål på rundt 9 kilo.

Kveldens første havål. Foto: John Olav Florø Larsen

Det skulle gå en del timer før neste havål satt på kroken, men det ble landet både torsk og lange i mellomtiden.
I 4 tiden på morgenen så runnet det endelig på min stang, og selvfølgelig tok den på feil stang. Jeg fisket nemlig med en karpestang og en tyngre havål stang denne kvelden.
Havål på 10 + på karpestang var en rå opplevelse, og jeg er skikkelig glad for at det var fin bunn nesten helt inn til land. Havålen knelte stangen temmelig bra, og jeg presset fisken for harde livet med den relativt spinkle stangen.
Det gikk heldigvis bra, og jeg hadde landet min art nr 100 i Norge, fytti så deilig!
Havålen ble veid inn til 11,2 kilo, så det var en skikkelig flott debutfisk, og en rå art som nr 100.

Art nr 100, havål på 11400 gram. Foto: John Olav Florø Larsen

Denne fisken tåler 2 bilder :D Foto: John Olav Florø Larsen

Etter at adrenalin og den største gledesrusen hadde gitt seg så ble jeg skikkelig trøtt, jeg hadde vært våken i over ett døgn nå og været gjorde det hele ganske utrivelig. Heldigvis sto John Olav på sitt, han skulle fiske i grålysningen, for dette hadde han aldri prøvd før.
Staheten ble belønnet med en havål på rundt 4 kilo, så det ble jo uttelling og på stabeisen.

JOFL med sin andre havål denne natten. Foto: Jon Eirik Brobak

Etter at utstyr var pakket ned og vi satt oss inn i en tørr og varm bil så sluknet begge to ganske kjapt, men det ble ikke mer enn 1-2 timers søvn før vi skulle videre til ny plass.

Vi endte opp hos John Olav sin venn Espen Knarvik, der skulle vi tørke litt klær og lade opp hodelyktene, men været var så sykt dårlig at vi ble sittende her til klokken 9 på kvelden.

Turen gikk videre til plassen jeg tok min art nr 80 ett par år tidligere, og målet var det samme som den gang. Havmus! Fisken som ble kåret til Norges kuleste art, og jeg er ikke så veldig uenig i det, den ser ut som en skikkelig alien med sine store vinger og butte nese. Uheldigvis så fikk vi ingen havmus denne kvelden, men hågjelen var i støtet, desverre.

Havmusen jeg fikk på samme plass ett par år tidligere. Foto: Tommy Berg Lian

Vi skulle møte Endre Hopland tidlig på morgenen dagen etter, da skulle vi ut i båt og prøve oss på blandt annet Kolmule. Dette var en ny art for min del, og JOFL manglet ett skikkelig bilde av arten.
Været hadde snudd helt sykt, og det var plutselig 0 m/s og antydning til sol, perfekte forhold å benytte en hel dag på sjøen i.

En stk trøtt rogalending klar for tur på sjøen. Foto: John Olav Florø Larsen

Vi fikk lastet opp utstyret i båten til Endre og vi satte kurs mot dagens første plass. Endre viste oss rogalendinger hvordan det skulle gjøres, han dro nemlig opp 4 kolmuler før jeg fikk min første.
Min var den desidert minste denne dagen, men det gjorde ikke så mye, art nr 101 var landet.

art nr 101, Kolmule. Foto: Endre Hopland

Jeg fikk også en stor sypike, og vi var litt i tvil om dette var en sypike eller enn skjeggtorsk, men vi endte opp med at det desverre var en sypike. Ny pers var det i det minste.
Sypiken hadde også blitt revet skikkelig opp, så har var det meste sannsynligvis stor lysing på jakt.
Lysingen er også ny art for meg, så jeg hadde ett par nedslipp etter denne arten også, men det ble desverre ikke flere kontakter med den.

Sypike med bitemerker. Foto: Endre Hopland

Etter at Endre hadde landet 4 kolmuler og jeg hadde landet 2, så hadde desverre John Olav ikke fått arten enda. Vi bytta plass og prøvde ett par drift der også, men tilslutt så ga vi opp, vi skulle prøve en ny plass der jeg skulle få prøve meg på vassild, da jeg manglet denne.
Idet vi sveiver opp så får John Olav ett halvkraftig napp, og vi avskriver denne son en makrell, men når krokene kommer opp så henger det endelig en kolmule på hos han også. Dette var John Olav sin art nr 100 i 2015, (syke mann) og jubelbrølet kunne hørres inn til Bergen sentrum.

Snakk om å slå til i siste sekund!

John Olav med sin art nr 100 i 2015. Foto: Endre Hopland

Etter dette så ga vi oss, det hadde begynt å bli mørkt, og vi var så slitne og trøtte alle mann.
En kjapp fotoøkt på bryggen, vasking av båt og skylling av utstyr så var vi på vei hjem til Stavanger.

Ett knippe med Kolmule. Foto: Endre Hopland

At det har blitt lite søvn i helgen visste vi, vi bommet ferjen i Aarsvågen med ett minutt, så vi sto første i køen. Vi var desverre sistemann av ferjen, for både jeg og John Olav sovna så sykt inne på ferjen. Så til dere som tok 23 ferjen denne kvelden, beklager at vi blokkerte for hele gjengen.


2 nye arter på meg, og endelig fått min art nr 100, fryktelig fornøyd me det!
Takk til alle som stilte opp i helgen, dere gjør det hele mye lettere, og mye kjekkere!

Endre/Hooked har også skrevet litt om turen, den kan leses her.

http://www.hooked.no/artikler/har-fatt-100-arter-i-norge-to-ar-pa-rad  

http://www.abcnyheter.no/livet/familien/2015/11/16/194883090/har-fatt-100-arter-i-norge-ar-pa-rad

 http://fiskogrask.blogspot.no/2015/11/en-hel-dag-med-kolmulefiske.html

Tur til Nedstrand etter storfisk

For en måneds tid siden fikk jeg endelig mulighet til å reise inn til Nedstrand for å fiske på dypet.
Dette fisket er noe av det kjekkeste jeg vet om, selv om det ofte krever litt arbeid og god tid for å få det til.

Vi kjørte ut ifra Dusavika allerede i 6 tiden på morgenen, slik at dagen kunne utnyttes maksimalt.
På vei ut hadde vi ett par stopp for å fiske opp litt småsei til agn, dette skulle vise seg å være vanskeligere enn det vi trodde. Fisken var ikke særlig bitevillig, men vi klarte å dra opp 7-8 kilos sei til slutt.

Når vi ankom plassen vi hadde sett oss ut for dagen så var det bare å slenge ankeret uti og slippe oss ut på ønsket dyp.
Ankeret ble sluppet på ca 150 meters dyp og vi slapp oss ut slik at vi fisket på rundt 300 meter.

Det tar ikke mange minuttene før sidemannen melder om aktivitet nede i dypet, han gir fisken litt tid før han setter kroken. Fast fisk etter så kort tid er ikke særlig vanlig, så dette kunne tyde på at vi hadde truffet ett område med mye hai.
Etter noen minutt med sveiving så viser det seg at vi har truffet rett i ett område med pigghå, en 2-3 kilos har tatt agnet, og jeg kan melde om fisk på hos meg og. det er bare å sveive opp og håpe de forsvinner når vi treffer dypere område.

Jeg slo til med dobbel pigghå, ikke særlig kjekk størrelse heller.

Skjip bifangst når vi fisker på dypet

Det roer seg heldigvis ned etter det første nedslippet, og agnene våres får ligge i ro idet vi nærmer oss 400 meters dyp. Vi sitter og snakker skit og slapper av i det fine været når det plutselig napper forsiktig i stangen min. Jeg gir fisken litt tid før jeg setter tilslaget, fast fisk nok en gang. Denne gangen er det en betydelig større fisk enn sist som har funnet agnet. 400 meter går lekende lett når man vet at det er stor fisk som er på, så det er nesten bare kjekt, selv om det er tungt.

Minutter senere ser vi bobblene som kommer opp, og ikke mange sekundene senere ligger det en stor brosme og flyter langs båten. Kleppen blir satt og fisken er reddet. Dette er klar pers for min del (forrige pers er på 8,5kilo) og jeg er fornøyd med dagene allerede.
Når vi veier fisken så viser vekten hele 12,5 kilo, spevimen med ett halvkilos margin, deilig!!

12,5 kilos specimen Brosme

 Vi fisker videre på plassen en god del timer til, vi pendler ifra 300 til nesten 600 meters dyp, men det blir med den ene storfisken på denne plassen.

Midt på dagen så merker vi at vi har drevet altfor langt unan det opprinnelige ankringspunktet, så vi konkluderer med at ankeret har mistet festet. Vi bestemmer oss derfor for å prøve en ny plass der kapteinen har fått en del pen lange tidligere.

Vi legger oss litt grunnere denne gangen, og vi fisker ifra 180 til 250 meter.
tar ikke lang tid før det begynner å nappe i stangtuppene våres, men vi er uheldige med krokingen og mister ett par fisk før vi kan lande ett par brosmer på rundt 6 kilo, fin fisk, men litt surt at targetartene ikke sitter.

Jeg smeller til med en svarthå før vi bestemmer oss for å gi oss for dagen. 12 timer får holde for denne gang.

masse fin matfisk, Brosme på 6 til 12,5 kilo

Uønsket bifangst på dypet, Svarthå

Brosmejakt i Nedstrand

Jeg har på en eller annen måte klart å unngå Brosmen i alle mine år som sportsfisker.
Nå når jeg endelig skal ut med Brosmekongen Tor Arne så må vel arten endelig sitte for min del og?

Jeg ble hentet i Mekjarvik i 9 tiden, fikk lastet stenger og utstyr på en nediset båt, veldig glatt, men det gikk heldigvis bra me både meg og utstyret.

Vi hadde planlagt ett lite stopp på vei ut til Nedstrand for å fiske litt ferskt agn, TA (Tor Arne) visste om en grunne som ikke lå lang unna som huset fin sei.
4-5 minutter etter så stoppet vi opp på en grunne og begynnte fisket, eller TA begynnte å fiske med harpe, han dro raskt opp en 7-8 sei før jeg hadde klart å slippe ned en gang me lett haspelstang og en 60grams sluk, lett speedjigging va planen min, men det gikk så fort å fiske agn så vi drøyde dette. Jeg fikk alikevel en sei på vei opp fra grunnen, så litt action ble det jo.

Flott sei ble dratt opp i 750 grams klassen

45 minutt senere så var vi på oppankringsplassen, ankeret ble sluppet og vi slapp ut nok tau til at vi lå over ca 350 meters dyp. Vi agnet opp og slapp ned.
Det gikk ikke stort mer enn 15 minutt før jeg fikk agressive napp der nede, jeg ventet litt og strammet forsiktig opp, fast fisk på 10/0 super mutuen.

Fisken var overraskende sprelsk hele veien opp, så jeg hadde egentlig ett lite håp om en pen blålange, men det skulle vise seg å være nemesisen min, Brosmen. Endelig!
Brosmen hadde tatt opphengeren, og på slepet hang en 2 kilos pigghå.
Fikk kleppet fisken og tatt den ombord, vekta viste 8,34 kilo, flott debutfisk!

 

Ikke lenge etter jeg fikk opp min fisk så nappet det hos TA og, etter ett tilslag verdig en konge så satt fisken hos han og. Etter en stund så kom fisken opp, det var en Brosme hos han og, ikke ett nydelig syn da den var full i bobbler og halve fisken hang på utsiden, men flott størrelse! Fisken ble veid til 8,2 kilo, men dette var uten leveren , så den var nok større enn min. 

 

 

 

 

 

Brosmen tok på slepet og han fikk en liten svarthå på opphengeren, grådig liten sak, sjekk ut krokstørrelsen iforhold til munnen.

 

Etter disse to fiskene så ble det veldig stille, altfor stille. Vi måtte kjøre hjem 3-4 timer senere pga solen gikk ned, og vi fikk ikke flere fisk (bortsett fra småhai) denne dagen.

Vi drev over ett område som var nesten 500 meter dypt, og på slike dyp er det kanskje litt lengre mellom hver fisk.

 

Her traff TA utrolig nok bunn, snakk om beregning, her er det ikke mange cm igjen på snellå.

 

 

Digg å fiske på dypet igjen, dette er ett utrolig spennnende fiske.

Og det skader jo ikke med slike forhold heller :)

 

 

Flotte forhold og nydelig solnedgang, men ikke lett å ta bilde i 20 knops fart