I år så skulle jeg prøve meg utelukkende etter kveite fra land. Dette gikk ikke så bra for min del, null kveite, og minimalt med bifangst. Bifangsten her oppe er en del kjekkere enn den jeg får i Stavanger, her smeller det fort på voksen sei og torsk i motsetning til små sandflyndrer og 150 grams torsken jeg får i Rogaland.
Jeg hadde vært på "Natokaia" i Bogen i ca 6 timer når det tikket inn en melding fra Vilhelm Skilhagen, han er guide på Andørja Adventures, han lurte på om jeg ville ta turen opp til ham og være med ut på Håkjerringfiske, jeg trodde ikke mine egne øyne :p Dette er en drøm som jeg har hatt siden jeg begynte med sportsfiske, og nå hadde jeg en gyllen mulighet til å realisere denne.
Det ble litt stress med å få lånt bil og slikt, men dagen etter var jeg på vei mot ferja som skulle ta meg til Sørrollnes, herfra var det ca 45 minutts kjøring til Andørja campen.
Er jo en fryd å kjøre tur her oppe, er så ufattelig fin natur, kjørte forbi dusinvis av potensielle fiskeplasser, snakk om paradis!
Når jeg kom frem så sto Vilhelm og ventet på meg. Vi fikk lasta opp båten og satt kurs mot straumen for å fiske agnsei, vi bomma litt på agnfisken i dag, vi klarte ikke fiske lenge nok på en stim og det ble med en sei pr nedslipp omtrent. Etter en times tid så fant vi ut at vi bare måtte gi oss, og at ca 10 sei holdt. Vi skulle ikke fiske særlig mange timer på dypet, så vi trengte all den tiden vi kunne få.
 |
| Sei,Sel og Sild, ypperlig Kjerringagn |
Blåsa lå klar så vi måtte bare binde oss fast så var vi ferdig oppankra på ca 550 meters dyp. Dette er jo skikkelig luksus for ankring pleier å stjele mye tid på fisketurene.
Vilhelm hadde klargjort nye tackle på morgenen, han hadde bestemmt seg for å kutte ut opphengeren, så det ble kun en 16/0 supermutu på slepet denne dagen, mest for å hindre noe kluss hvis vi skulle få fisk på.
Jeg skulle fiske med hel sei og sild, mens Vilhelm gikk for hel sei og en fin selbiff, stappfull i blod og fett, skikkelig duftbombe!
Etter at agnet hadde truffet bunn var det bare å vente, vi klargjorde seletøy og alt annet som skal til for å få opp og ikke minst holde fisken ved båten.
Jeg skal innrømme at jeg hadde skikkelig nerver når jeg satt og så på stangtuppen, jeg hadde ikke akuratt forberedet meg særlig til denne turen, verken fysisk eller psykisk. Min største fisk var så langt på 10,1 kilo, så hvis jeg skulle lykkes med håkjerring så er det snakk om kraftig forbereding av personlig pers.
.JPG) |
| Ekstremt spennende å se på stangtuppen, plutselig er det bånn gass |
Rundt 90 minutt tok det så begynte stangtuppen min å bevege seg, også kom det ett lite utras.
Er det mulig!!?? Skulle jeg virkelig lykkes så raskt!
Nå skjedde det plutselig veldig mye i båten, seletøyet måtte på, og jeg fikk beskjed om å sveive fort som F!
Jeg sveivde mer og mer,kjennte tyngden meldte seg, fast fisk, og dette er skikkelig stor fisk!
 |
| Fast fisk :D Fotograf: Vilhelm Skilhagen |
Vilhelm kasta seg over telefonen og ringte campen, så måtte han sveive opp stanga si for å hindre at snørene klusset seg til der nede i dypet. Vi hadde nettopp sluppet uti ei stang med mindre kroker, men her var det motor på snella, så den gjorde jobben selv, ihvertfall en stund.
Jeg sto og gliste med stramt snøre og pumpet fisken oppover, og vi fant fort ut at her hadde det klussa seg til. alle 3 snørene var vikla inn ihverandre så her måtte vi holde hodet kaldt og få løst problemet etterhvert som det kom opp.
Mister litt tidsperspektiv når man står med tidenes opplevelse, men vi fikk løst problemet med snørene ganske greit, måtte desverre kutte Håkjerringtacklet på stanga til Vilhelm, prislappen på ett slikt tackle er ikke akuratt lite, så synd at dette skjedde, men sånn er det avogtil.
Fisken var temmelig grei med meg, men fikk en del utras på snella med full brems, hver gang fisken fikk rast ut litt så ropte Vilhelm med bestemmt stemme at eg måtte være streng tilbake, her kan jeg ikke vise noen som helst slakk, da vinner fisken.
Håkjerringa ruller nemlig rundt snøret og hvis den ruller langt nok så kommer den opp til braiden, den ryker tvert mot huden til kjerringa som minner om sandpapirblad/kniver.
 |
| Fotograf: Vilhelm Skilhagen |
40 minutt etter fisken var kroket så lå den langs båten, ett skikkelig monster i mine øyne!
Fikk slengt av meg seletøy og trodde eg sko få en liten pust i bakken, men tvert i mot, nå måtte vi jobbe fort! Fisken skal bindes fast inntil båten så vi får tatt nødvendige mål.
Kjerringa ble målt til 345 lang og 190 rundt buken. Det tilsvarer en vekt på 432.5 deilige kilo! helt sykt rått!
 |
| Fotograf: Vilhelm Skilhagen |
 |
| Fotograf: Vilhelm Skilhagen |
Tror ikke at det hadde gått helt opp for meg dette her, men etter hvert som fisket fortsatte så smilte jeg bare mer og mer, for en opplevelse! En drøm har gått i oppfyllelse!
Hadde aldri trodd at jeg skulle få oppleve dette så tidlig i min "karriere" som sportsfisker, men takket være Vilhelm så har jeg nå fått den største fisken vi har i Norge, selv om min fisk ikke var en særlig stor Håkjerring (men 432 kilo, hallo!!)
Det gikk ett par timer til så ble det liv i stangtuppen til Vilhelm.
Vi lurte lenge på hva dette kunne være, og vi var innom alt ifra Skate til stor Brosme.
En ting var sikkert, og det var at hvis det var Håkjerring så var den liten.
det gikk smertefritt å få opp snørene denne gangen, hadde heldigvis klart å unngå nore særlig til kluss så etter 12 minutt så lå det en liten Håkjerring på 50,5 kilo langs båten.
Dette er jo ganske kult, for nå kunne Vilhelm posere med fisken. Vi samarbeidet med å løfte den forsiktig opp i båten, så fikk Vilhelm posere med den i armene :)
Dødskul fisk!!
 |
| Foto: Vilhelm Skilhagen |
Må takke Vilhelm for denne opplevelsen atter en gang, dette har vært det råeste eg har med på.
Anbefaler virkelig dette til alle som er interessert i fisking!
Andørja Adventures er både på Facebook og egen nettside.
https://www.facebook.com/AndorjaAdventuresAs?fref=ts <-- facebook gruppe
http://www.andorja-adventures.com/no <-- hjemmeside
