mandag 25. mai 2015

Art nr 97 og 98. Blåkjeft og glassvar

Kommer muligens en litt lengre rapport om ikke så lenge.
Enn så lenge blir det bare bilder av fangsten :)

Blåkjeft, art nr 97

Art nr 98, glassvar

torsdag 7. mai 2015

Tur til Nedstrand etter storfisk

For en måneds tid siden fikk jeg endelig mulighet til å reise inn til Nedstrand for å fiske på dypet.
Dette fisket er noe av det kjekkeste jeg vet om, selv om det ofte krever litt arbeid og god tid for å få det til.

Vi kjørte ut ifra Dusavika allerede i 6 tiden på morgenen, slik at dagen kunne utnyttes maksimalt.
På vei ut hadde vi ett par stopp for å fiske opp litt småsei til agn, dette skulle vise seg å være vanskeligere enn det vi trodde. Fisken var ikke særlig bitevillig, men vi klarte å dra opp 7-8 kilos sei til slutt.

Når vi ankom plassen vi hadde sett oss ut for dagen så var det bare å slenge ankeret uti og slippe oss ut på ønsket dyp.
Ankeret ble sluppet på ca 150 meters dyp og vi slapp oss ut slik at vi fisket på rundt 300 meter.

Det tar ikke mange minuttene før sidemannen melder om aktivitet nede i dypet, han gir fisken litt tid før han setter kroken. Fast fisk etter så kort tid er ikke særlig vanlig, så dette kunne tyde på at vi hadde truffet ett område med mye hai.
Etter noen minutt med sveiving så viser det seg at vi har truffet rett i ett område med pigghå, en 2-3 kilos har tatt agnet, og jeg kan melde om fisk på hos meg og. det er bare å sveive opp og håpe de forsvinner når vi treffer dypere område.

Jeg slo til med dobbel pigghå, ikke særlig kjekk størrelse heller.
Skjip bifangst når vi fisker på dypet

Det roer seg heldigvis ned etter det første nedslippet, og agnene våres får ligge i ro idet vi nærmer oss 400 meters dyp. Vi sitter og snakker skit og slapper av i det fine været når det plutselig napper forsiktig i stangen min. Jeg gir fisken litt tid før jeg setter tilslaget, fast fisk nok en gang. Denne gangen er det en betydelig større fisk enn sist som har funnet agnet. 400 meter går lekende lett når man vet at det er stor fisk som er på, så det er nesten bare kjekt, selv om det er tungt.

Minutter senere ser vi bobblene som kommer opp, og ikke mange sekundene senere ligger det en stor brosme og flyter langs båten. Kleppen blir satt og fisken er reddet. Dette er klar pers for min del (forrige pers er på 8,5kilo) og jeg er fornøyd med dagene allerede.
Når vi veier fisken så viser vekten hele 12,5 kilo, spevimen med ett halvkilos margin, deilig!!
12,5 kilos specimen Brosme
 Vi fisker videre på plassen en god del timer til, vi pendler ifra 300 til nesten 600 meters dyp, men det blir med den ene storfisken på denne plassen.

Midt på dagen så merker vi at vi har drevet altfor langt unan det opprinnelige ankringspunktet, så vi konkluderer med at ankeret har mistet festet. Vi bestemmer oss derfor for å prøve en ny plass der kapteinen har fått en del pen lange tidligere.

Vi legger oss litt grunnere denne gangen, og vi fisker ifra 180 til 250 meter.
tar ikke lang tid før det begynner å nappe i stangtuppene våres, men vi er uheldige med krokingen og mister ett par fisk før vi kan lande ett par brosmer på rundt 6 kilo, fin fisk, men litt surt at targetartene ikke sitter.

Jeg smeller til med en svarthå før vi bestemmer oss for å gi oss for dagen. 12 timer får holde for denne gang.


masse fin matfisk, Brosme på 6 til 12,5 kilo

Uønsket bifangst på dypet, Svarthå




torsdag 16. oktober 2014

Art nr 95, taggmakrell

På mandagen så tikket det inn bilde av en taggmakrell på norske artsfiskere sin facebookside.
Raphael hadde vært på tur, og han hadde havnet midt i en stim med små taggiser, her var det bare å komme seg ut ASAP! Taggmakrell er en av de vanligste saltvannsartene jeg mangler på listen min, så jeg var meget giret på å få krysset den av. Desverre så ble jeg sittende fast hjemme med unger helt frem til torsdagen.

Kjørte ut til Hommersåk direkte etter jobb og sprang ut til plassen de hadde funnet taggmakrellen dagene før. Men som jeg fryktet, det var helt dødt, kun masse stor lyr og grov sjø ørret som svømte frem og tilbake. Jeg gikk og leitet mellom båtene og bryggene i over en time før jeg endelig kom over en stim, slapp ned sabiki #14 agnet med reke, og viftet den foran ansiktet på fisken, noen var bortpå og smakte litt, men de var langt ifra gira på å bite over. Eg tok en lett spurt bort til fiskevesken min og knyttet ett nytt enkelt tackle. #20 agnet med reke og ett lite splitthaggel. Leitet i en ny halvtime før eg fant stimen igjen, og når eg slapp ned det nye tacklet så var de bortpå med en gang, ett par sekund senere så holdt eg en liten taggmakrell på 29,8 gram i hendene.



Tok ett par til etterpå, men så skjedde det noe ganske drøyt, en gigantisk sjø ørret kom svømmende og begynnte å jage taggmakrellen i ett sinnsykt tempo. Sjø ørret hadde nok vært oppi en elv eller noe for den var helt mørk og hadde skikkelig krok kjeft. Dette synet gjorde at jeg ble stående i 3 timer til. Frilinet taggmakrell tiltrekker seg mye stor fisk, men de er ikke så sykt gira på å hugge skikkelig. Jeg fikk ett par hugg på taggmakrellen, men ved begge tilfellene så bommet sø`en på de 2 trebblekrokene jeg hadde satt i ryggen og halen til taggmakrellen.

Alt i alt en skikkelig deilig høstdag, helt vindstille og fin temperatur. Merket at jeg må begynne å kle på meg mer enn genser når jeg fisker, klokken halv 7 på kvelden var det ikke mer enn 5 grader ute, og eg va ganske så frossen etter en hel ettermiddag på flytebryggene.




tirsdag 16. september 2014

Art nr 92, Mulle

For ett par uker siden så begynte det å dukke opp en spennende og eksotisk art her på strendene i Rogaland, Mulle. Har kun sett bilder av denne flotte fisken ifra området her, så jeg visste at de var her, men å få fiska målrettet etter den har jeg aldri tenkt på.

Irvin Kilde ifra NKML gutta var den første som spottet en, men det ble kun med den ene, så gikk det ett par uker og vi begynte å se dem på en annen strand, og her var vet mange av dem.
Jeg har sett rundt femten stk nå, fått fiska på fem av dem, og fått opp en stk. Deilig å krysse av denne arten, for det kan være lenge til den dukker opp igjen.

4,94gram med Mulle






tirsdag 19. august 2014

Video fra håkjerringfangsten min sommeren 2013

Har endelig fått kjøpt meg mac, så nå fikk jeg endelig kortet ned på filmen fra turen min til Andørja i fjor sommer. resultatet kan sees her


For de som ikke har fått med seg rapporten her på bloggen, så kan denne leses her
http://fiskedillaa.blogspot.no/2013/06/art-nr-57-hakjerring-en-drm-har-gatt-i.html

torsdag 31. juli 2014

På fisketur med hele familien til Hålandsvannet

Ett par helger siden så bestemte vi oss for å dra på fisketur til et vann som ikke ligger så langt unna.
Ungene har fått seg fiskestang som lyser under innsveiving, og de har mast om å få dra på tur i lange tider.

Valget falt på Hålandsvannet, ett vann som ligger i Randaberg og Stavanger kommune.
Vannet inneholder mye stor og flott ørret, men i dag så skulle vi fiske sørv, en art som uheldigvis har blitt sluppet ut i vannet av noen som ikke vet hvilken skade dette fører til.

Sørven formerer seg i en vannvittig hastighet, så det tar ikke lang tid før de er tallrike og lette å fiske opp.

Jeg og eldste sønnen min på 3 år har vært her ett par ganger før, og vi har fått fisk hver eneste gang, sånn sett er sørven grei å ha i nærheten, for det er kjekt for ungene å fiske etter "gullfisken".

Etter vi hadde plukket 4-5 mark så satte vi oss i bilen og kjørte ned til parkeringsplassen i Kvernavik, her inne svømmer det en stor stim med sørv ganske regelmessig, så man trenger ikke gå mer enn 15-20 meter ifra bilen.

Ungene er steinklar for å fiske litt
Vi så stimen ifra bilen, så det var ikke tvil om at de var på plass. Det ligner nesten på makrell når sørven opptrer i slike store stimer helt inne på grunnt vann.

Utstyret vi bruker er fryktlig enkelt, en lightning mcqueen stang, en isopordupp og en størrelse #8 krok agnet med mark.
Agnet får ikke ligge i ro i mer enn et par sekund før den begynner å bevege seg bortover, eneste problemet er at krokingen kan være litt vrien, så har kan det være kjekt med litt hjelp fra en voksen :)

Niklas på 3 år med fast fisk

en stk fornøyd en stolt gutt

Niklas har fisket en del ganger med meg tidligere, og han har fått hele 5 arter på egenhånd.
Jonas derimot har ikke fått fisk tidligere, selv om han har fått vær med på tidligere turer i saltvann.
Dette skulle vi gjøre noe med på denne turen.

Det tok kun et kast til før en sørv forsynte seg med markbiten, så var "fighten" i gang.
Greit når pappa kan hjelpe til med kastingen
så var det bare å vente til sørven tar agnet


Fast fisk, og fighten er igang

Sørven gir en god fight for en 2 åring

en fryktelig fornøyd og stolt 2 åring, med sin aller første fisk

Etter alle guttene hadde fått fisk, så tok vi turen bort til en liten bro for å sjekke om det sto fisk i bekken, og ikke minst om det var ett troll under broen.
Mamme klarte å miste dekselet til kameralinsen, så hun måtte uti og fiske denne opp.
Ble fangst på mammaen og :)

Ble fangst på mammaen og til slutt 

Litt mating av svanene og endene ble det og tid til, en kjempedag langs vannkanten

vakre mor og sønn 

svanene ble litt hissige når vi var tomme for brød, vi måtte flykte fra dem, så vidt vi fikk hentet fiskeutstyret




fredag 18. juli 2014

Art nr 89 & 90. Grundling og vederbuk

"Blir du med til Sirevåg og fisker gullfisk før den forsvinner?"

Meldingen tikket inn på facebook fra Tommy på onsdags kveld.
Planer ble lagt, gullfisk og piggvar på sirevåg, god plan!

Planen røyk så sykt fort, vi endte nemlig opp i Arendal, sånn kan det gå når man har 2 dager til rådighet.

Grundling og karpe i Farsund hang høyt hos begge, og vi har ventet lenge på en unnskylding for å reise ned til farsund for å fiske etter sandkryperen, det er jo tross alt kun 2-3 timer med bil ned.

Fredag etter jobb så hentet jeg Tommy og vi kjørte sørover. Etter ett par stopp på diverse butikker etter agn, mat og nye polariserte solbriller til meg så var vi på vei.

Vi visste ikke helt hvor vi skulle fiske henne, for vi fant ikke helt frem til plassene vi hadde blitt fortalt om, så vi tok sjansen og stoppet ved en åker som ikke lå så langt unna vannet.
Ett par hundre meters gåing og 2 gjerder senere så var vi på plass i en fin liten vik med masse liljer og fin sand/mudder bunn.

Fin grundlingbunn


Så øyeblikkelig en stim med sandkrypere på plassen, så vi hadde ikke bommet totalt.
Stengene ble rigget og agnet, og vi var i gang.

Fiskene var irriterende kroksky og vi sleit lenge med å få presentert agnet skikkelig, men endelig viste noen interesse for agnet mitt. Jeg bomma på ett par par tilslag, men plutselig hang den i andre enden av snøret, art nr 89 var på plass etter ca 15 minutts fiske, deilig!!




Tommy var desverre ikke like heldig, og etter ett par timer i steikende sol så måtte han kaste inn håndkleet, dette er vel den eneste arten eg har tatt før Tommy når vi har vært på tur, men det va surt at han ikke skulle få arten i det hele tatt.

Tommy gir seg ikke


Nå sto karpe på planen, det er ett lite vann i Farsund som har en stor mengde karpe, de er ikke særlig store, men vi måtte benytte anledningen når vi først var her.
En liten kjøretur senere så var vi på plass igjen. Vi skulle fiske med duppmeitet mais på lett utstyr.
Det første som slo meg ved denne plassen var at det var veldig lite vegetasjon i vannet, så vi var veldig usikker på hvor vi skulle fiske. Det lå ett par vannliljer nede i en bratt skråning, og der var det litt bobbler, så vi bestemte oss for å fiske der. Tror Tommy fikk fisk etter ett par sekund, og denne var overraskene pen. 850 gram veide herligheten, og for en fight på disse fiskene!

Etter jeg hadde fått på plass duppen min på ønsket dyp så tok det ikke lang tid hos meg heller, jeg tror fisken tok agnet i 50km/t. Det var bånn gass med en gang, for en fisk! Selv om den ikke veide mer enn 630 gram så var den utrolig sprek, og ga en kjempe morsom opplevelse på så lett utstyr.

Karpe på 630 gram


Etter vi hadde plukket en håndfull karper hver så klarer jeg det kunststykke å løfte en liten karpe opp av vannet etter senen, karpen glapp kroken, og siden det var såpass god strekk i senen min så smalt kroken rett inn i hånden min. Typisk! Frem med tang og presse ut kroken, vi vil jo gjerne fortsette fiske på denne flotte plassen.

Ulempen med å fiske med små kroker som er veldig tynne i godset er at de knekker, noe jeg fikk erfare når jeg la press på kroken, den bøyde seg og jeg var redd den skulle knekke. Vi fant ut at legevakten var det eneste alternativet.

Legevakten i Farsund lå heldigvis ikke langt unna, så etter 2-3 minutts venting på venterommet så var legene klar for meg. Han ble veldig sjokkert når jeg sa at jeg hadde prøvd å dra ut kroken selv, og han ble nesten litt sur når jeg sa jeg ikke ville ha bedøvelse. jeg hadde ikke noe valg, for bedøvelse måtte jeg ha fikk jeg streng beskjed om. Etter litt fikling så fikk han endelig presst kroken ut og klippet den.






Planen var å fiske karpe på natten og vurdere om vi skulle kjøre til Kristiansand dagen etter for å fiske vederbuk, en art som jeg manglet.
Men nå når vi hadde pakket bilen og kjørt ett stykke mot dyreparken så kjørte vi like så greit ned med en gang.
Vi var fremme i 1 tiden på natten og vi bommet først på vannet, dvs vi fisket i nabovannet som ikke innholder vederbuk. Holdt heldigvis ikke på mer enn 5 minutt før jeg sjekka kartet og fant ut at vi var på feil plass.
Når vi kom ned til det andre vannet så var det masse gullvederbuk på plassen, men de var viste veldig lite interesse for maisen vi fisket med.
Vi kasta oss i bilen og begynnte å lete etter en døgnåpen bensinstasjon som solgte brød, men dette var ikke så lett. Ett par timer senere så var klokken blitt 5, og vi bestemte oss for å sove ett par timer før vi prøvde oss på vederbuken igjen.

Jeg fikk en times tid på øyet, mens Tommy ikke fikk sove pga snorkingen min (what??!!)
Han satt nede ved vannet og kikket på vederbuken heller, og når han kom tilbake til bilen så var det på den igjen.
Etter litt prøving og feiling så klarte jeg å kroke en av de større vederbukene i vannet, uheldigvis så mistet jeg denne i landingsfasen. Tok heldigvis ikke lang tid før vederbuk nr 2 smalt på, denne var mye mindre enn den første, men art er art.
Min nr 90, vederbuk.

Art nr 90, gullvederbuk :)


Klokken var ikke mer enn 6 på morgenen så nå visste vi ikke helt hva vi skulle finne på. Men etter en kjapp diskusjon så fant vi ut av vi skulle kjøre til Lillesand og fiske suter og gjedde.
Etter mye leting og mye kjøring så gikk vel egentlig hele planen i dass. Mye vann og mye planter gjorde at vi ikke fant en plass å fiske fra, så da tok vi turen tilbake mot Grimstad.

For ett par år siden så var jeg og en del andre fra fiskersiden på tur her, Syndle og Rorevann.
En del pene gjedder er tatt her, så vi bestemte oss for å teste det ut. Gjedde ble det lite av, men vi fikk en haug med små abbor, ikke særlig spennende med andre ord. Tommy fikk vel 12 abbor på samme markbit, grådige og lettlurte fisker dette her.



Klokken nærmet seg 1600, og da fant vi ut at det var på tide å kjøre hjemover mot Stavanger igjen.
Tommy tok kvelden med en gang vi kom ut på motorveien, og jeg sleit noe sykt med å holde meg våken. Løsningen ble en liten pitstopp rett ved dyreparken, jeg skulle egentlig bare sove i 20 minutt, men en time senere våknet jeg, trengte tydeligvis litt søvn nå.

5 arter totalt på meg, og 2 nye. Ikke så veldig fornøyd med resultatet på turen, men de 2 artene jeg hadde sett meg ut fikk jeg, så jeg skal ikke klage for mye.
Årsmålet mitt på 90 arter er nådd, så når blir det mye kosefisking fremover :)